Men det er ikke noe krav om at VVS-utstyr som selges i Norge skal være sertifisert og testet verken for holdbarhet eller utlekking av tungmetaller.

I Norge er det bare Sintef Byggforsk som tester og godkjenner VVS-utstyr. For å bli sertifisert må en kran tilfredsstille krav til merking og identifikasjon, tetthet, trykkstyrke, kapasitet, overstrømming, mekanisk påvirking, slitasje, svingbarhet, støy og utlekking av kadmium og bly. Tuten på en kjøkkenkran skal for eksempel kunne dreies frem og tilbake 8 000 ganger med et trykk på en kilo ytterst uten å lekke, og den skal tåle å bli åpnet og lukket 70 000 ganger. Men det er ikke noe krav om at varer som selges i norske forretninger eller på nettet skal ha kommet gjennom Sintef Byggforsks trange nåløye.

-- Det er ikke påbudt med sertifisering. Det er frivillig å merke et produkt, opplyser forskningsingeniør ved Sintef Byggforsks avdeling for sanitær og våtrom, Alf Furulund. Og selv om det er et overordnet krav til materialer i byggeforskriftene, mener han det er litt ullent formulert.

-- Det eneste som sies er at produktenes egenskaper og kvalitet skal dokumenteres, sier Furulund. Han anbefaler ingen å bruke produkter som ikke er testet og godkjent av Sintef Byggforsk, og han gir rørleggere som nekter å montere ikke-sertifiserte produkter skryt.

Blander ut messingen

Da journalist Morten Spiegelhauer besøkte kinesiske billigprodusenter av dansk VVS-armatur, fikk han se at det ikke bare var ren messing som ble brukt i kranene og blandebatteriene. Alt fra gamle motordeler til skitne tannhjul ble blandet inn i støpen for å redusere metallkostnadene. Ikke overraskende viser en test utført av dansk TV2 at en rekke vannkraner avgir store mengder tungmetaller.

Les resten av artikkelen hos Huseiernes Lansforbund